Vis meg din matpakke
Oslofrokosten oppsto som et prøveprosjekt i 1920-årene og ble senere forløperen til den norske matpakka. Jeg antar at vår lærer på slutten av 70-tallet mente å lære oss noen prinsipper om sunt kosthold og hvordan vår daglige matpakke burde se ut. Fra et pedagogisk synspunkt ble det ikke akkurat en fulltreffer.

Et lands matvareidentitet handler om stolthet for sine råvarer, sine mattradisjoner og en levende matkultur. De siste årene har vi også knyttet begreper som kortreist mat, bærekraftig utvikling og økologiske prinsipper opp mot det vi forbinder som god, sunn og trygg mat. Alt dette er i et voksenperspektiv.

Når det fra statlig hold rapporteres om at utviklingen i barns og unges spisevaner er betenkelige, og at andelen matpakker som kastes øker med klassetrinnet, leder det raskt til en debatt om gratis skolemat. Mens man i Finland og Sverige har hatt lovfestet gratis skolemat siden andre verdenskrig, har vi i Norge diskutert temaet helt siden 1960-årene uten å få på plass et tilsvarende tilbud. Gjennom årene har den norske matpakke-tradisjonen derimot vært fremhevet som en viktig kulturbærer.

Misforstå meg rett; jeg er helt sikker på at alle husstander i Norge smører en velbalansert matpakke med 30% av den håpefulles behov for daglig inntak av kostsirkelen, selvfølgelig uten pålegg med sukkerinnhold og med et mellomlagspapir slik at gulosten ikke blir for svett.

Barn og unge lærer jo som sedvanlig av hva vi voksne gjør, ikke hva vi sier. Tar vi våre egne økende kafévaner i betraktning, er det kanskje ikke så merkelig at ”to grove med leverpostei” havner i søppelbøtta og erstattes av ingenting eller boller og Cola.

Barns matidentitet
Erkjennelsen av at barns interesse for mat i dag styres av deres nye og moderne rolle som forbrukere av så vel produkter som av konsepter og livsstil, er bakgrunnen for prosjektet ”New nordic food for youth - focusing on lifeskills, health and food identitity”.

Med utgangspunkt i to danske skoler arbeider prosjektet for en nyfortolkning av den nordiske maten i et skoleperspektiv, med opplevelsesbaserte undervisningsopplegg for å lære barn om sunne og lokalt forankrede matvarer. Prosjektet har blant annet laget en idékatalog for bruk i andre skoler. Du kan laste ned katalogen her.

Dette prosjektet er en del av Ny Nordisk Mat, et program og et manifest lansert av Nordisk ministerråd i 2007. Et av hovedmålene med programmet er å gjøre Norden synlig på det gastronomiske verdenskartet. Programmet skal også bidra til å gi nordboerne sansen for den nordiske maten i et langsiktig perspektiv.

Mat=læring?
Her hjemme har Hundsund skole i Bærum nettopp ansatt Norges første skolekokk. Han skal sørge for at elevene får en varm, sunn lunsj hver enste dag i det som blir Norges første skolerestaurant. Erfaringer fra andre norske skoler der varmt skolemåltid har vært forsøksordninger viser at elevene får økt konsentrasjon og at det etter et slikt måltid er større ro i klasserommene.

En skal være svært forsiktig med å sette den norske matpakka opp mot målbare prestasjoner i skolefagene. Men det kan kanskje være verdt å se til Finland av flere grunner enn deres høye resultater i internasjonale skolemålinger. Finske barn får minst ett måltid varm mat på skolen hver dag. Dette knyttes videre opp mot temauker, der maten kobles opp mot undervisning i blant annet geografi og historie.
En lærer som kjent med alle sansene.