Alle land har sine fortellertradisjoner, myter, legender og eventyr. Opprinnelsen til eventyrenes troll skyldes visstnok vår spesielle natur og vårt forhold til lys og mørke her i Norden. Selv er jeg sikker på at de opprinnelige trollene ikke har den minste likhet med de plastbefengte utgavene du finner på utsiden av Husfliden sommerstid. Det er jo ikke noe vits med troll som ikke en gang skremmer lillebroren min.

Et meget barnevennlig og klok utgave av et troll har sagt følgende:

”Å, mørkedyr som gjemmer seg og kalles skrømt og skrott,
som har tatt solen vekk – og gjort allting kaldt og grått.
Jeg er så veldig ensom, jeg er trett i mine tær
og lengter meg fordervet etter dalens grønne trær,
Jeg husker verandaen som var blå og bølgene på sjøen
og jeg vil ikke være her i denne nifse snøen!”

-Dette er Mummitrollets sinte sommersang (hentet fra Trollvinter), og du står fritt til å tolke den som en lengten etter noe helt annet enn en varmere sesong.

I bøkenes verden
Mellom 10.-16.november deltar mer enn 50 000 mennesker i Norden og Baltikum i ulike aktiviteter knyttet opp mot høytlesing og litteratur. Den årlige Nordiske Biblioteksuken fokuserer på våre fortellertradisjoner i Norden med en rekke ulike arrangementer i bibliotek, skoler og forsamlingslokaler.

I år satses det sågar på en verdensrekord i høytlesing når man på over 2000 steder på sine respektive språk, lytter til høytlesing av samme tekst skrevet av den finske forfatteren Eeva Kilpi. Dette arrangementet kalles ”Skumringstimen” – sjekk ditt lokale bibliotek for mer informasjon.

For deg som heller kryper opp i sofaen når du skal nyte god litteratur, er ”Agder leser baltisk” et godt alternativ. Dette er et litteraturprosjekt for Agderfylkene som nå er inne i sin 12.sesong. Hvert år leses bøker fra et nordisk land, og nå er turen kommet til våre baltiske naboer. Du er velkommen til å lese på egenhånd eller i en studiesirkel.

Muntlig fortellerkunst
En familie jeg kjenner hadde en tradisjon med høytlesing som lørdagsunderholdning i stedet for TV i alle år. Vi ungene pleide å synes synd på barna i den familien. Etter hva jeg har hørt holder de fremdeles på, nå med sine andregenerasjonsbarn og på flere kanter av landet.

Kanskje de er i ferd med å skape en trend - en liten dråpe mot et helt hav av medieunderholdning, som sakte men sikkert vil omdefinere hva vi forbinder med kvalitetstid?

Bare jeg får renset stemmen, er jeg ikke så aller verst til å lese høyt.