http://joojs.net/spip.php?article78#forum1298

Kanskje burde vi turt å satse på svenske jegerfly i stedenfor amerikanske.Kanskje er der på tide å stå sammen om fremtiden?!

Under synspunkt og overskriften, Makta ter seg, kan du i dag lese om fru Justitia som slår om seg i blinde.I følge forfatteren har den samme fruen bind for øynene fordi rettferdighet skal skje uten persons anseelse, og ikke fordi hun er blind. Da hjelper det vel lite å tilby henne briller verken fra den ene eller andre optiker,men Thomas Hyland Eriksens utsagn "Landet vårt er så velorganisert at vi kan gjøre hva som helst",gir von i hangande snøre etter min mening.Og forhåpentlig har vi så stor sjøltillit og sjølrespekt at vi tør å dele kunnskapen vår over landegrensene!

Noen tar srøjobber for å bedre på økonomien og noen stjeler for å få endene til å møtes.Begge deler kan være ulovlig og det er lov å kjempe for rettighetene sine.Nå skulle man jo tro at stjeling enten det gjelder penger eller andre ting alltid var ulovlig, og det er det val også,men noen lever godt på det. Jeg registrere at dersom man i tilegg er flink til å legge skylda over på andre, så kan det fungere over tid,dersom man bare er en simpel tyv går det heller dårlig.Vi kan id agens agderpost lese om kleptomani som en diagnose og sammensatt problemBåde spenningen ved å stjele og ønskel om å skade seg sjøl og eller andre.Faren for å bli tatt kan i følge psykiateren gi et "kick" dersom tyven er i en "eksistensiell tåke".Overlegen mener også at alle mennesker har måter å uttrykke følelser på , kleptomane spesielt lider av stress og sårbarhet og i behandling er det viktig å få dempet dette.Sjøl blir jeg ganske stresset av tyver(kleptomane)nettopp fordi jeg er sårbar og erfaringsmessig utsatt for å bli utpekt som syndebukk.Min terapi har da vært å kunne skrive ned min uskyld, i den viten om at det er ikke sikkert at jeg blir trodd, men det er like fullt terapi som gir meg styrke til å kunne leve med at jeg kanskje ikke blir trodd.det som stresser meg mer er hvor avhengige samfunnet er av spesialisters vurderinger og innfallsvinkler og jeg etterlyser et bredt internasjonalt samarbeid for rettssikkerheten til enkltindivider!

Enten man taster 1 eller 2 blir jo hipp som happ ?eller kanskje det er like greit å la det skje som skjer!
Huff nei , det virket nifst!

Barn er vel mer like i alle land enn hva voksene er , da vår identitet festes med årene. Alle barn er sårbare og det er viktig å ikke stole blindt på fagpersoner når det gjelder barns rettigheter.Alle barn skulle hatt krav på en "skytsengel" .

Det har i uka som gikk fremkommet opplysninger om grneseløs opptreden av byens profilerte politikere. Dvs. et bestemt tilfelle har kommet opp til overflaten, men som den blide sørlending jeg som oftest er,vet jeg at det forekommer mer grenseløst i kulissene enn det media formidler.Og godt er det kan noen kanskje si, for det man ikke vet har man ikke vondt av??Det er helt umulig å vite hva andre måtte fortelle bak ens rygg og i fare for å bli stemplet for paranoid, vil man helst ikke tenke på de ullene signalene man til tider plukker opp.Så jeg har gitt meg sjøl et motto jeg prøver å leve etter: dersom ikke folk kan konfrontere meg med rykter eller observasjoner av ulike karakter, så er det ikke mitt problem ! så er det et ikkeeksisterende problem!

Så det du egentlig prøverå si er at dersom ingen sier noe om problemet så er det ikke noe problem? Sånn sett er det jo også en holdning.

Nei, det jeg egentlig prøver å si, er at utakk er i mange tilfeller verdens lønn, at noen ganger er det varsleren som får "svi" og ikke den skyldige. Dette kan skje fordi de ,etter min mening,som skulle visst bedre er til tider totalt på "villspor".Og da er det faktisk bedre å velge å trekke seg unna hele problemstillingen og heve seg over det. I verste fall blir arenaen hvor problemene forekommer enda mer beskyttet mot kritikk!

For å utdype det jeg mener kan vi tenke oss følgende senarie:Det fremkommer i en av Røyslands blogg at han er skuffet over de som har "sladret " på han. Vi kan da tenke oss at vedkommende isteden for konfronterte Røysland med at han /hun visste hva han foretok seg på kulturhuset nattestid.Slik jeg ser det ville Røysland da få et problem han måtte ta stilling til der og da.Det er vel sånn med mange av oss at samvittighten ofte våkner skikkelig til live først når vi blir konfrontert med den og kanskje til og med forstår at det får større konsekvenser enn man så beleilig hadde forsøk å fortrenge. Dersom det ikke var blitt oppdaget hadde det faktisk heller ikke fått så store konsekvenser.Bortsett fra fortregning, så vet vi at angrep er ganske vanlig forsvarsmekanisme noe vi vel også så tilbøyelighet hos Røysland ved å kritisere ordførerens lederstil, men som det jo fremkom at han faktisk har rett i.Direkte konfrontering med første vitne kunne resultert i at Røysland gikk til ordfører og varaordfører og ba om unnskyldning og så kunne ordfører og varaordfører fått satt sine lederegenskaper på prøve.Jeg ser problemet for vitnet som oppdaget episoden, kunne stått ubeskyttet mot sine observasjoner, dersom ikke Røysland var f"anget "inn av overvåkingskameraene. Men nettopp fordi han var det er det ikke noe aktuelt probem.Jeg tror mange hadde vært lykkeligere for en slik løsning, enn det som ble tilfellet nå!

VElskrevet som altid - at være dansk i Norge er vanskeligt fordi i er så selviske og provinsielle.

at vi kan bytte brødpose i butikken!Det svir på pungen og står så beleilig i loven!

Jeg forstår ikke helt vitsen med de samme kommentarene på de forskjellige bloggene. Når jeg noen ganger får et innlegg frem to ganger, er det fordi jeg trykker en ekstra gang fordi det ikke kommer til syne at det er registreret med en gang. Men når identiske kommentarene dukker opp på forskjellige blogger, må det være et annet motiv som ligger bak.Jeg forventer ingen kommentar for jeg forstår ikke hva som står i noen av dem,bortsett fra 2009, men jeg synest det er rart!

Grensa mi går egentlig når barn blir urettferdig behandlet. Da glemmer jeg at noen kanskje er sterkere enn meg!

Det er kanskje ikke min grense men andres grenser som kommer til uttrykke dersom noen sensurere meningene mine. Jeg kjenner på pusten, men kommer frem til at da har jeg egentlig blitt tatt på alvor av de som sannsynligvis i utgangspunktet provoserte meg og da er jeg i bevegelse!

Med reklamen om tatovøren som muligens ble jagt til Svinesund fordi han ikke kunne stave riktig, i bakhodet, tenker jeg på alle de stakkars dyslektikerne rundt forbi. Jeg er ikke helt stø i reskrivning sjøl bestandig, og en sjef jeg hadde en gang kunne bla.ikke stave interesse, men han hadde en stor porsjon humor om enn på andres bekostning,og stor evne til å gi komplimenter til rett tid ,så ingen jagte han verken til Svinesund eller andre steder. Dvs. jeg husker en gang han forskanset seg med en stol foran døren på kontoret, så han slapp en konfrontasjon med en forretningspartner, men det er jo et sidespor, da det ikke hadde noe med feilstavingen å gjøre.Og for å pense meg inn på riktig spor igjen, så er jo denne bloggen om grenser og ikke rettskrivning heller.Det er grenser for hva jeg skal finne meg i tenker jeg av og til, Og så tenker jeg om enn litt motvillig, at det er ganske behagelig å finne seg i ting,svelge noen kameler så å si,i stedet for å konfrontere "motparten" med de vanskelige følelsene man har når man føler at grensa er nådd.Når jeg opplever at noen tråkker over den grensa eller standarden jeg har satt på høflighet, kjenner jeg at jeg får lyst til å be vedkommende dit pepperen gror.På den annen side vet je at jeg veldig sjeldent ber de dra noen som helst vei.Jeg tar med meg frustrasjonen på min vei og rekonstruerer situasjonen oppi hodet mitt,og bruker mye tid på å finne ut hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og om det i det hele tatt er grunnlag for å si at de har gått over en grense.Desverre er svaret ofte ja, sjøl om det kan være vanskelig å forklare hvorfor. Konsekvensen av en rad av årsakssammenhenger og kanskje overtramp,vil kunne forklare hvorfor det burde vært stoppet så tidlig som mulig og kanskje unngått den konsekvensen som blir synlig etter en tid.Jeg tor at små detaljer kan avsløres som varsel på den "stormen" som er under oppbygging. Dette kan avsløres bare dersom man er var nok, føre var!